Sterilisering av tispe

Når man skal sterilisere en tispe går man inn i buken og fjerner eggstokkene. Hvis livmoren er forandret, eller tispen er eldre, fjernes hele livmoren. Inngrepet krever full narkose, men hunden kan hjem allerede samme dag. Hun vil ikke lenger ha løpetid, eller kunne bli drektig.

Når bør tispa steriliseres?

Tisper har som regel sin første løpetid når de er 8-12 måneder gamle. Vi anbefaler å sterilisere før den første løpetiden, hvis formålet er å unngå brystkreft.

  • Hvis man steriliserer før første løpetid har tispen 0,5 % sjangs å få brystkreft
  • Hvis man steriliserer mellom første og andre løpetid har tispen 8% sjangs for å utvikle brystkreft senere.
  • Hvis man steriliserer mellom andre og tredje løpetid, har tispen 26% sjangs for å utvikle brystkreft senere.
  • Etter tredje løpetiden vil det å sterilisere tispen ikke beskytte mot brystkreft.

Hvis tispen allerede har fått løpetid når man bestemmer seg for å sterilisere, bør det gjøres mellom to løpetider. Gjerne 3 måneder etter at siste løpetid var ferdig. Da er livmoren rolig, og har mindre blodtilførsel enn når hunden er i løpetid. Dermed er det mindre sjangs for komplikasjoner under og etter operasjonen.

I Norge er det fortsatt slik at rutinemessig kirurgisk kastrasjon av tisper ikke er i tråd med Dyrevernloven. For at kirurgisk kastrering skal være akseptabelt, må det foreligge en medisinsk indikasjon (“en forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse”), eller det må være “en velferdsgevinst for hunden som overgår ulempene”.

Skal vi holde oss til lovverket er det derfor viktig at det i hvert tilfelle, der en kirurgisk kastrering foretas, er journalført en konsultasjon mellom hundeeieren og veterinæren, der det fremkommer hvilken indikasjon som ligger til grunn. I tillegg skal journalen vise til at fordeler og ulemper ved inngrepet er diskutert i forkant av beslutningen om sterilisering.

 

Tilstander hvor det kan være riktig å sterilisere:

  • Jursvulster: Ved syklusavhengige jursvulster. Tidlig sterilisering reduserer risikoen for jurkreft betydelig.
  • Sykelige forandringer i livmor/eggstokker: Livmorbetennelse, eggstokkcyster eller kreft.
  • Innbilt svangerskap: Enkelte tisper er svært plaget av hormonsvingninger i måneden(e) etter løpetid. Disse kan både gi melk i juret og atferdsforandringer.
  • Atferdsforandringer: Hormonelt utløste atferdsforandringer eller aggressivitet. NB! Enkelte tisper med atferdsforandringer kan bli verre, da hormonet progesteron også kan ha en beroligende effekt. Sterilisering bør i slike tilfelle diskuteres nøye med både dyrlege og atferdsterapeut.
  • Forhindre løpetid og drektighet: Ikke bare for hunden, men også for eier kan løpetiden være en stressende tid. Hunden må passes godt på så den ikke stikker av, og hannhunder må holdes på trygg avstand.
  • Hud/Pels – forandringer: Syklusforstyrrelser kan føre til enkelte hud/pels-problemer.
  • Sukkersyke (diabetes mellitus): Hormonsvingningene etter løpetid kan føre til insulinresistens.

 

Bivirkninger som kan sees etter sterilisering:

  • Overvekt: En sterilisert tispe har lavere forbrenning enn en som ikke er sterilisert, og de har derfor en tendens til å gå opp i vekt. Noen tisper blir generelt også roligere etter en sterilisering. Hvis man opprettholder formengden hun fikk før steriliseringen vil hun derfor kunne øke i vekt. Det finnes i dag for med redusert kalorimengde som gjør det enklere å holde vekta stabil.
  • Inkontinens – urinlekkasje: Da eggstokkene som produserer hormonet østrogen blir fjernet, kan noen tisper (ca 10 % ) utvikle en urininkontinens senere i livet. Man ser at jo tykkere ei tispe er ved sterilisering, jo større er sjansen til å bli inkontinent senere. Det finnes medisiner som kontrollerer inkontinens, og som trygt kan anvendes.
  • Pelsforandringer: Hos langhårede tisper kan sterilisering føre til pelsforandringer. Tispene kan få en større vekst av underulla, en såkalt ”valpepels”. Særlig skjer dette hos hunder med lang, glatt og glinsende pels.

 

Digresjon: om bruk av ordet sterilisering vs. kastrering

På folkemunn i dag sier man kastrering om inngrepet som gjøres på hanndyr og sterilisering til inngrepet som gjøres på hunndyr. Dette er faktisk feil. Man kan kastrere både han og hun og man kan også sterilisere både han og hun.

Kastrering og sterilisering er to forskjellige inngrep som begge gjør dyret steril, men virkningen av inngrepene er noe forskjellig.

Kastrering er det vanligste inngrepet. Her fjernes de kjønnsproduserende kjertlene og dyret mister både trangen til å lete etter make, behovet for å markere og selvfølgelig muligheten til å formere seg.

Ved sterilisering kuttes kun eggleder/sædleder noe som vil medføre at dyret mister evnen til og formerer seg men kjønnsdriften vedvarer.